1 av 5: Regjeringens hiv- og aidspolitikk

I denne serien vil jeg gi en subjektiv vurdering av regjeringens politikk på Changemakers fem temaer, og til og med forsøke meg på terningkast.

Norge har de senere år vært i ferd med å bli et best-i-klassen-land på global hiv- og aidspolitikk. Vi gir så det svir til det Globale Fondet for bekjempelse av hiv/aids, tuberkulose og malaria, og vi har vært tydelige på å prøve å utnytte åpningene i WTOs patentregelverk slik at fattige land kan tilby sine innbyggere billigere medisiner. Videre har regjeringen trukket krav om liberalisering av offentlig sektor i fattige land slik at de ikke skal bli tvunget til å privatisere helsetilbudet sitt.

Så langt ligger det an til et terningkast i toppsjiktet, men de siste dagers debatt rundt helsepersonellmangelen blir et skår i idyllen. Bjarne Håkon Hansen og Erik Solheim har lansert foreløpige planer for hvordan man skal dekket inn behovet for leger og sykepleiere i Norge. De legger opp til massiv import fra utviklingsland som allerede har alt for få helsearbeidere til å reversere hiv- og aidsepidemien. I den grad de vil kompensere for hjernetyveriet ser det ut til at de vil trekke det fra bistandsbudsjettet. Inntil regjeringen bekrefter det motsatte:

Terningkast 4.