Den lønnsomme oljelekkasjen

Hvorfor bryr vi oss ikke om klimautslippene fra norsk olje? Burde ikke brukerne av norsk olje ta på seg klimaforpliktelser? Flyselskapene, shippingbransjen og USA er alle aktører som bruker norsk olje, men som nekter å forplikte seg til klimatiltak.

”Norsk oljeeksport bidrar til at de største klimasynderne forblir gratispassasjer på et Koyto-tog i ferd med å spore fullstendig av.”

Les min kommentar i Dagbladet.

Blitz or chimp?

Hvilke treskaller i blitz var det som kom på at det var lurt å bruke vold i en fredsdemonstrasjon? Jeg vet om én fyr på andre siden av Atlanterhavet som også synes det er smart å gå til angrep på andre for å skape en sikrere verden, men bortsett fra han vet jeg ikke om noen som deler et lavere intelligensnivå.

Tabloidenes minst kjente kjendis

VG kåret i helgen Norges mest lovende unge politiske talenter i en liste på 50 personer. På denne lista kom jeg ikke med. Imidlertid kunne jeg trøste meg med at jeg kom på lista ”Disse kom NESTEN med” i samme avis.

For en tid tilbake ble jeg nevnt i et quizspørsmål i Dagbladet: ”Hvilken organisasjon er Jens Aas-Hansen leder for?”. Spørsmålskategorien var imidlertid verken Lett, Medium eller Vanskelig – spørsmålet ble plassert i kategorien ”For de sære”.

Jeg begynner å innse at jeg har greit å opparbeide meg status som tabloidenes minst kjente kjendis.

2 av 5: Regjeringens klimapolitikk

I denne serien vil jeg gi en subjektiv vurdering av regjeringens politikk på Changemakers fem temaer, og til og med forsøke meg på terningkast. Legg gjerne inn ditt terningkast som kommentar!

Klimapolitikken er regjeringens desidert mest skuffende side, og Stoltenberg kan ikke slippe unna med å skyve ansvaret over på Helen Bjørnøy. Nødvendige klimatiltak er hele regjeringens ansvar, og må overordnes all annen politikk skal vi greie å forhindre katastrofale konsekvenser for mennesker i fattige land. Dessverre settes vilkårene for oljeselskapene og industrien foran alt annet. Odd Roger Enoksen ville på utfordring fra Changemaker ikke erkjenne at norsk olje utgjør et klimaproblem. Dette er den samme oljen som har gjort Norge til en søkkrik klimaversting. Videre evner ikke regjeringen å følge opp forpliktelsene fra Kyoto-avtalen, og nekter å sette seg mål for utslippskutt. Det lønner seg å være klimaversting i Norge, og det er regjeringens ansvar.

Enkelte lyspunkt hindrer total terningkollaps, som for eksempel posisjonen i de internasjonale klimaforhandlingene. Kristin Halvorsen har dessuten satt Norges Bank i sving med å presse de store selskapene vi har oljepenger i til å skjerpe klimaprofilen. Problemet er at disse tiltakene ikke er en del av en tøff og fullkommen klimapolitikk. En slik tilnærming er nødvendig og det eneste riktige. Her har regjeringen så langt sviktet.

Terningkast 2.

1 av 5: Regjeringens hiv- og aidspolitikk

I denne serien vil jeg gi en subjektiv vurdering av regjeringens politikk på Changemakers fem temaer, og til og med forsøke meg på terningkast.

Norge har de senere år vært i ferd med å bli et best-i-klassen-land på global hiv- og aidspolitikk. Vi gir så det svir til det Globale Fondet for bekjempelse av hiv/aids, tuberkulose og malaria, og vi har vært tydelige på å prøve å utnytte åpningene i WTOs patentregelverk slik at fattige land kan tilby sine innbyggere billigere medisiner. Videre har regjeringen trukket krav om liberalisering av offentlig sektor i fattige land slik at de ikke skal bli tvunget til å privatisere helsetilbudet sitt.

Så langt ligger det an til et terningkast i toppsjiktet, men de siste dagers debatt rundt helsepersonellmangelen blir et skår i idyllen. Bjarne Håkon Hansen og Erik Solheim har lansert foreløpige planer for hvordan man skal dekket inn behovet for leger og sykepleiere i Norge. De legger opp til massiv import fra utviklingsland som allerede har alt for få helsearbeidere til å reversere hiv- og aidsepidemien. I den grad de vil kompensere for hjernetyveriet ser det ut til at de vil trekke det fra bistandsbudsjettet. Inntil regjeringen bekrefter det motsatte:

Terningkast 4.

Fersk leder – fossile holdninger

Den nye LO-lederen, Roar Flåthen, brukte i mine øyne 10 dager på å svi av sin egen troverdighet .

Biologisk og politisk overlevelsesinstinkt

I naturen finner man dyr som har lært seg å stå helt stille i stedet for å stikke av hvis de møter på en fiende. Jeg går ut fra at dette er et overlevelsesinstinkt som til en viss grad fungerer for en del arter siden de tross alt har overlevd evolusjonen.

Jeg er imidlertid skeptisk til å overføre denne livserfaringen fra naturen til politikken.

For noen uker siden ble jeg og en del andre ungdomsledere invitert til et seminar sammen med tre tidligere statsministere (Jagland, Bondevik og Willock) for å lære noe om lederskap. Her fikk vi dessuten mulighet til å konfrontere dem med en del politiske utfordringer vår generasjon står overfor. Og det var ikke det at de tidligere statslederne var uenige i at det krevdes radikale politiske grep for å stanse klimaendringene, skape fred i verden og bekjempe global fattigdom. Men de var veldig opptatt av å formidle at hvis man som statsminister gikk inn for største tiltakene ville man drukne i mørkeblå høyrepopulisme.

Det viser seg at rådende oppfatning blant politiske ledere i dag er en oppriktig frykt for Frp. Dette legger bånd på politisk handlekraft for å si det mildt, og ambisjonene for å forandre verden er heller labre. Forestillingen er at hvis du løfter en finger, snapper Siv Jensen til seg hele hånden og biter av deg hodet. Det ser ut som om dette er grunnen til at realpolitikk i dag handler om å forholde seg mest mulig i ro.

Frp er et sykt parti. Men sykdommen er ikke smittsom. De andre hypokonderne på Stortinget bør ta seg sammen og begynne sette seg politiske ambisjoner. Det er de tjent med. Her er noen forslag:
- Kutt klimautslippene med 90 prosent.
- Stans våpeneksporten til land som ikke garanterer en ansvarlig sluttbruk.
- Slutte å kjempe for norske interesser i WTO, og ta parti men fattige land.