Gandhi er en luring

I fjor sommer startet Changemaker sin klimakampanje med krav om at finansministeren vår måtte investere oljeformuen vår i selskaper som løser klimaproblemene, ikke skaper dem. Her følger en evaluering av kampanjen så langt med utgangspunkt i et av Gandhis gullkorn:

First they ignore you. Det tok måneder før vi hørte livstegn fra Kristin Halvorsen etter at vi lanserte kampanjen ved å bokstavelig talt skrubbe finansdepartementet rent for skitne investeringer. Medieoppslag og debattinnlegg i avisene lokket henne ikke ut på banen før i november.

Then they laugh at you. Da vi etterhvert fikk henne i tale, gjorde hun et nummer ut av å peke på at vi stilte i overkant urealistiske krav, men at hun satte veldig pris på at vi engasjerte oss.

Then they fight you. Senest i går fikk vi mulighet til å utfordre finansministeren direkte i en debatt om oljefondets investeringer. Forskjellen nå er at mange andre brukte Changemakers klimaargumentasjon mot ministeren, og hun brukte mye av taletiden på å svare på disse utfordringene.

Then you win. Vi kan nå feire at finansministeren går inn for en mer aktiv eierskapsutøvelse mot selskapene vi er medeiere i gjennom oljefondet. Halvorsen vil kjempe for at selskapene tar klimaansvar gjennom aktiv deltakelse på generalforsamlinger og allianser med andre eiere. Halvorsen er imidlertid fortsatt uklar på om hun aktiv vil bruke formuen på å investere i fornybar energi. Men kan vi håpe på at det kun er et tidsspørsmål?

Rettferdig bananøl

Min søster og hennes mann kunne i helgen til fornøyelse vise frem sin nyinnkjøpte rettferdige bananøl. Det er helt sant. Den fairtrademerkede ølen fantes også i en kokosnøttvariant og var kjøpt inn fra en dagligvareforretning på Ski.

Jeg velger å tolke dette som et gledelig tegn på take-off for fairtrademarkedet. Nå er det bare å jobbe for at det økende rettferdige forbruksmønsteret bidrar til å legge press på de urettferdige handelsstrukturene i verden. Folks valg av varer med fairtrade-logo må tolkes som et politisk statement, ikke som et personlig avlat. Skål.

Hvis vi ser bort fra tyngdekraften

Da fysikklæreren min på videregående ba meg se bort fra tyngdekraften i en oppgave, innså jeg at jeg satt å puslet med ren teori – med solid avstand fra virkeligheten. Jeg endte ikke opp som en såkalt ”realist”.

Kommentator Kjetil B. Alstadheim forsøker å avlive myten om at Sverige er milevis foran Norge i å kutte klimautslipp i Dagens Næringsliv 25. januar. ”Dersom olje- og gassvirksomheten holdes utenom er norske utslipp redusert med 3,6 prosent fra 1990 til 2005. Da blir forskjellen mellom Norge og Sverige mye mindre.”

Sorry, Alstadheim, men du kan ikke bare se bort fra olje- og gassvirksomheten. Utslipp fra denne virksomheten er like ille som andre utslipp. Og da har man ikke en gang regnet med utslippene fra den oljen og gassen vi faktisk tar opp. Den blir eksportert og brent i andre land, og utslippene fra eksportert norsk olje og gass blir ikke regnet med i norske statistikker. I realiteten er Norge ansvarlig for mer utslipp enn det statistikken viser, ikke mindre. Den argumentsjonen, Alstadheim, må du lenger ut i vrøvlejungelen med.

Sensur: Bestått!

Etter tre måneders omstendelig overveielse har Sensor (som i dette tilfelle er samme person som den tidligere omtalte ”bakkvinnen”) landet på sin konklusjon: Bloggen min har bestått de strenge kravene for overlevelse. Så kjære dere tusener av trofaste lesere – ventetiden er over. Bloggeren Jens er endelig på banen igjen.