Jens Aas-Hansen er leder i Changemaker.

torsdag, mars 29, 2007

1 av 5: Regjeringens hiv- og aidspolitikk

I denne serien vil jeg gi en subjektiv vurdering av regjeringens politikk på Changemakers fem temaer, og til og med forsøke meg på terningkast.

Norge har de senere år vært i ferd med å bli et best-i-klassen-land på global hiv- og aidspolitikk. Vi gir så det svir til det Globale Fondet for bekjempelse av hiv/aids, tuberkulose og malaria, og vi har vært tydelige på å prøve å utnytte åpningene i WTOs patentregelverk slik at fattige land kan tilby sine innbyggere billigere medisiner. Videre har regjeringen trukket krav om liberalisering av offentlig sektor i fattige land slik at de ikke skal bli tvunget til å privatisere helsetilbudet sitt.

Så langt ligger det an til et terningkast i toppsjiktet, men de siste dagers debatt rundt helsepersonellmangelen blir et skår i idyllen. Bjarne Håkon Hansen og Erik Solheim har lansert foreløpige planer for hvordan man skal dekket inn behovet for leger og sykepleiere i Norge. De legger opp til massiv import fra utviklingsland som allerede har alt for få helsearbeidere til å reversere hiv- og aidsepidemien. I den grad de vil kompensere for hjernetyveriet ser det ut til at de vil trekke det fra bistandsbudsjettet. Inntil regjeringen bekrefter det motsatte:

Terningkast 4.

onsdag, mars 21, 2007

Fersk leder – fossile holdninger

Den nye LO-lederen, Roar Flåthen, brukte i mine øyne 10 dager på å svi av sin egen troverdighet .

fredag, mars 16, 2007

Biologisk og politisk overlevelsesinstinkt

I naturen finner man dyr som har lært seg å stå helt stille i stedet for å stikke av hvis de møter på en fiende. Jeg går ut fra at dette er et overlevelsesinstinkt som til en viss grad fungerer for en del arter siden de tross alt har overlevd evolusjonen.

Jeg er imidlertid skeptisk til å overføre denne livserfaringen fra naturen til politikken.

For noen uker siden ble jeg og en del andre ungdomsledere invitert til et seminar sammen med tre tidligere statsministere (Jagland, Bondevik og Willock) for å lære noe om lederskap. Her fikk vi dessuten mulighet til å konfrontere dem med en del politiske utfordringer vår generasjon står overfor. Og det var ikke det at de tidligere statslederne var uenige i at det krevdes radikale politiske grep for å stanse klimaendringene, skape fred i verden og bekjempe global fattigdom. Men de var veldig opptatt av å formidle at hvis man som statsminister gikk inn for største tiltakene ville man drukne i mørkeblå høyrepopulisme.

Det viser seg at rådende oppfatning blant politiske ledere i dag er en oppriktig frykt for Frp. Dette legger bånd på politisk handlekraft for å si det mildt, og ambisjonene for å forandre verden er heller labre. Forestillingen er at hvis du løfter en finger, snapper Siv Jensen til seg hele hånden og biter av deg hodet. Det ser ut som om dette er grunnen til at realpolitikk i dag handler om å forholde seg mest mulig i ro.

Frp er et sykt parti. Men sykdommen er ikke smittsom. De andre hypokonderne på Stortinget bør ta seg sammen og begynne sette seg politiske ambisjoner. Det er de tjent med. Her er noen forslag:
- Kutt klimautslippene med 90 prosent.
- Stans våpeneksporten til land som ikke garanterer en ansvarlig sluttbruk.
- Slutte å kjempe for norske interesser i WTO, og ta parti men fattige land.

tirsdag, mars 13, 2007

Kompromissløst kompromiss

Changemaker og Natur og Ungdoms store prosjekt den siste tiden har vært å arbeide for et klimaforlik mellom ungdomspartiene. I dag spilte vi høyt – og vant.

Det ble en nervepirrende kamp mot klokka. Åtte ungdomspartiledere satt og flikket på teksten på overtid. Dagsrevyen, NTB og TVNorge-nyhetene stod utenfor det lukkede møterommet og ventet på resultatet. Det hadde vært forhåndsomtale i Vårt Land og på TV2, og det hadde vært knappe halvannen time med diskusjoner, konfrontasjoner og løsningsorienterte endringsforslag. Og vi kom i mål.

Resultatet ble et klimaforlik mellom samtlige ungdomspartier fra Rød Ungdom til Unge Høyre. Kompromisset er en kompromissløs utfordring til partiene på Stortinget og et realt spark bak. De ikke lenger noen unnskyldning for å drøye et ambisiøst klimaforlik på Stortinget som i realiteten kutter de norske utslippene.

Les forliket her: http://www.changemaker.no/article/articleview/6863/1/32/

torsdag, mars 01, 2007

Storm før stormen

LO er i vinden for tiden, og det blåser særlig rundt ledelsen i landets største organisasjon. Men ennå er ikke LO konfrontert med sin desidert mest hårreisende politiske posisjon – deres posisjon i klimadebatten.

Før eller siden må det komme for en dag at LO representerer en sur motvind i kampen for å stoppe den globale oppvarmingen. Her er to eksempler:
- LO er en ivrig tilhenger av mest mulig fossil oljevirksomhet utenfor norskekysten.
- LO kjemper for bygging av flere gasskraftverk der rensingen først må komme når den er ”økonomisk bærekraftig”.

Konsekvensen av LOs innflytelsesrike politikk er større klimakatastrofer i fattige land. Ekstremvær flom- og tørkekatastrofer som forårsaker sult, sykdom, og at mennesker blir sendt på flukt. Det er trist å se en veletablert organisasjon bygget på solidaritetstanken ignorere mennesker som ikke har betalt norsk fagforeningskontingent. Neste storm som kommer bør utfordre Landsorganisasjonens klimafientlige posisjon, ikke en intern personalsak.